Call of Duty: Modern Warfare 2

Det er ingen tvil om at forventningene til MW2 har vært og er fremdeles veldig store. Takket være både hyping via trailere på nett og en veldig populær forgjenger har tusenvis av fans over hele verden ventet i spenning på release. Og det at pakken på alle måter lever opp til forventningene sprer fryd og glede både hos undertegnede, så vel som en hærskåre av spillere som har bidratt til at MW2 har satt ny salgsrekord. Dagbladet forteller at MW2 har gitt en omsetning på over to milliarder kroner i løpet av bare to dager. Som kontrast kan man sammenligne med Halo 3 som gav omsetning på 1,72 milliarder, men det kun etter den første uka i salg. Tilfeldigheter? I think not.

Grafikk

Call of Duty-spillene har alltid vært gode på grafikken, og MW2 er ikke noe unntak. Mye av grafikkens kvalitet kan minne om grafikken vi får i MW1 og den er jo på ingen måte dårlig. Så når dette er grunnlaget bare med ytterligere finpussing er ting rett og slett herlig. Det føles veldig som at ting som animasjoner og ansikter til ”mindre viktige” personer i spillet har fått en solid oppgradering. I MW1 var det gjerne slik at det var kun spillkarakterer som hadde en viktig rolle i spillet som hadde virkelig gjennomført animasjon og grafikkvalitet, selv om alt var stort sett veldig bra. I MW2 har det blitt jobbet mer med at ansiktsuttrykk og munnbevegelse ved prating stemmer overens med hva de sier og situasjoner de blir utsatt for. Eksempelvis har jeg sett sjokkerte ansiktsuttrykk på fienden min når jeg plantet bly i dem. Altså ikke bare at munnen åpner seg, men vidåpne øyne, åpen munn, sjokkerte øyebryn og generelt andre ansiktstrekk som forteller skrikende at de er i smerte og er sjokkert over å ha blitt skutt.

Dette er innlysende nok en tanke makabert og man kan stille seg spørsmålet hvor ekte det skal bli før man plutselig begynner å få dårlig samvittighet for det virtuelle drapet, men personlig har jeg ingen problemer med å distansere meg nok til at jeg finner det hele som en bra gjennomført detalj.

En annen ting som jeg virkelig føler MW2 skal ha heder og ære for er animasjoner og iscenesettingene vi blir presentert for. Når du på det første brettet er på leieren der du skal lære om spillets gang er det ikke bare karakterer som står her og der og prater, men soldater som spiller basket, pusser våpnene sine, sover, trener og gjør andre aktiviteter man gjerne ville sett på en leir. Man får veldig følelsen av å se og oppleve ting man ville gjort om man var på en slik leir. Alt føles med andre ord veldig levende og man får nesten på følelsen av at man herjer rundt i en film.

Andre visuelle effekter som flashbangs, near-death og omtåkelse av eksplosjoner er like godt gjennomførte som før, med kanskje enda mer detaljer på near-death-splattingen av blod på skjermen. Alt i alt synes jeg at det visuelle i MW2 er noe av det flotteste jeg har sett innen first person shooters til nå. Animasjoner og iscenesetting med soldater som blir utsatt for innkommende objekter og soldater av forskjellig type og intensitet, deres reaksjoner på det hele og den konstante strømmen av medsoldater som kommer til fronten etter hvert som de på laget faller bidrar til å opprettholde en visuell intensitet få spill kan konkurrere med.

Klikk for større bildeKlikk for større bildeKlikk for større bilde

Lyd

Det er flere ting som definerer meg som nerd. En av dem er blant annet å være veldig opphengt i musikken i spill, så vel som i filmer etc. Det er mye derfor at jeg fikk et aldri så lite anfall av gåsehud når jeg så på rulleteksten og oppdaget at komponisten som står bak temasangen til MW 2 er ingen ringere enn Hans Zimmer! (For de uinnvidde kan man takke Hans Zimmer for musikken i filmer som The Dark Knight, The Rock, Gladiator, etc.). Nå er det verdt å merke seg at han ikke står for all musikk i spillet, men bare selve temasangen. Det er ikke dermed sagt at de andre sangene i spillet skuffer. De bærer sterke preg av et typisk Call of Duty spill i all sin grad og man føler virkelig motivasjonen stige når en dramatisk sang pryder høytalerne som kontrast til den patriotiske, heltemodige kampen som står på.

Ettersom spillets historie tar sted 5 år etter MW1 ser vi flere kjenningskarakterer på ny. Flere av karakterene vi nyter gjensyn med har de samme voice actors som tidligere. De gjør en helt grei jobb som skuespillere, men jeg sitter ikke igjen og er imponert over evner på dette feltet. Ikke at dialogene er det viktigste elementet i spillet så det plager ingen på noen måte.

En annen ting i spillet er AIen som styrer kommentarene. De er nemlig veldig presise. Du vil høre kommentarer som forteller at det befinner seg fiender i det gule huset, og ganske riktig, opp gaten i et gult hus kan du se fiendtlig aktivitet. Dette er mer enn bare beskjeder som er ment å gi falsk inntrykk ved å sette soldater i bygget samtidig som kommentarer kommer bare for å skape koherens. Dette ser man for eksempel om man bruker laser targeting til å beordre en tanks til å angripe en bestemt plass. En ordre om å skyte på nevnte gule hus vil gi radiokommentar fra tanksen om at nå vil den angripe det gule huset. Eller infanteri om det er det du har siktet på.

Sist, men ikke minst, er det viktig å nevne den generelle lydkvaliteten i ting som skudd, eksplosjoner og motoriserte fartøy. Det er utrolig fyldig og troverdig lyd. Skudd smeller løs og kuler hviner over hodet på deg mens du løper unna fra en innkommende tanks og all dens motorbrøl og knasing i stein. Alt blir veldig fort utrolig intenst og lyden sørger for at du ikke slapper av et sekund der du kjemper for livet, fred og nasjonal sikkerhet.

Spillbarhet

Selve historien til spillet er interessant, om så en smule tynn. Hovedplottet er at en terrorist har narret den russiske regjeringen til å tro at USA står bak et angrep og dermed er krig mellom de to supermaktene et faktum. Du er del av en elitestyrke som gjør ditt beste for å løse konflikten ved å fange og avsløre terroristen. Plottet blir bare tykkere og tykkere utover i spillet til ting blir så tjukt at det nesten ikke går an å daske håndflaten i panna lenger. Selv om mye i historien er veldig søkt og selve slutten er temmelig løs blir man fort grepet av historien og man får lyst til å se slutten på det hele. Det er derfor kanskje litt skuffende at selve historiemodusen i spillet er så kort som den er. Det tok meg ca 6 timer å gjennomføre, og jeg tok meg ganske god tid i prosessen.

Til tross for dette er spenningen og intensiteten alltid på plass så lenge du spiller. Historiegrunnlaget for hvorfor du sloss der du gjør blir ikke så viktig lenger når det er minst 10 ganger så mye action som hodet ditt klarer å oppfatte på en gang. Det er få muligheter for å slappe av og du må alltid passe på hvor du går. Fiendens AI har nemlig fått en heftig oppdatering og i stedet for å bare konstant ”spawne” (opprette nye karakterer in-game) på et bestemt sted inntil du når et visst punkt, analyseres din plassering og generell kampsituasjon, noe som får dem til å oppføre seg mye mer uavhengig av hverandre. Det betyr at for hver gang du spiller spillet vil soldater i kamp stort sett aldri være på samme sted eller oppføre seg samtidig fra gang til gang. Det vil si, du vil fremdeles finne soldater i et bestemt hus gang på gang, men de vil ikke være på samme sted i det huset fra gang til gang.

Special Ops
Selv om selve spillet ikke er så langt er det et nytt spillmodus som kalles ”Special Ops”. Dette er korte oppdrag som er ment å teste deg og dine egenskaper. Disse kan variere mellom for eksempel å holde en forsvarsposisjon mot bølger av angripende soldater, angripe en bevoktet stilling, snike deg uten å bli oppdaget gjennom skog og kratt, og til og med kjøre snøskuterrace. Mange av situasjonene og oppgavene er basert på ting som skjer i historiemodus, men det er mye gøy i det og siden situasjonene er utviklet videre til virkelig å utfordre oppleves Special Ops som et flott tilskudd.

Det aller beste med Special Ops derimot, er muligheten for co-op spilling med en venn over nett. Slik kan to stykker sammen jobbe om å få til utfordringene. Dere jobber sammen i forskjellige oppgaver og passer på hverandre. Å snakke sammen er alfa og omega ettersom flere av oppdragene er avhengig av synkroniserte handlinger. Ender du opp med å bli truffet av for mange kuler kan lagkameraten din hjelpe deg på beina igjen. Hver enkelt Special Op kommer med flere vanskelighetsgrader, der de vanskeligere gradene kan kreve enten at du konfronterer flere soldater, gjør oppdraget innen en bestemt tid, eller andre krav.

Klikk for større bildeKlikk for større bildeKlikk for større bilde

Multiplayer

Flerspillerdelen av MW2 er en interessant bit å skrive om. Mye fordi det er utrolig godt gjennomført med masse moro, men samtidig er også den biten som har størst mangler. Som vanlig velger jeg å plukke på manglene først. Det største og verste er mangelen på dedikerte servere. Med andre ord bestemmer spillet hvilket spill du skal koble deg til basert på ting som ping og hvor erfarne spillerne på serveren er. Infinity Wards (IW) har forklart at grunnene til at de har valgt å gå vekk fra å bruke dedikerte servere er at det skal sikre en lettere og mer smidig spillopplevelse for spillerne samtidig som at det skal sikre at man slipper å måtte laste ned masse modifiseringspakker og kanskje i tillegg til å risikere å komme inn på en server full av juksemakere. Problemet med disse argumentene er at ingen av dem egentlig bærer godt. En artikkel fra BraveNewGamer.com forklarer mer utdypende hva mangelen på dedikerte servere kan bety for MW2 – så vel som hvorfor argumentene fra IW ikke er veldig gode – og er verdt å lese om du er interessert.

Alt i alt er ikke nødvendigvis mangelen på dedikerte servere et så utrolig stort problem. Selv tenkte jeg når jeg hørte om planen ”hva skjer hvis spilleren som fungerer som host plutselig logger av? Vil ikke spillet bli avbrutt da?” Dette har selvsagt IW tenkt på og har gjort det slik at skulle dette skje settes spillet i pause og en prosess for å finne en ny host oppstår. Når prosessen er gjennomført kommer en timer på 5 sekunder og spillet settes på ny i gang nøyaktig der det stoppet. En unødvendig pause, men det fungerer bedre enn å sende alle spillerne tilbake til main screen. I tillegg finner man ganske fort og enkelt et nytt spill og man trenger ikke lete manuelt igjennom en liste over tilgjengelige spill for å finne det optimale. Du mister heller ikke muligheten til å spille med venner og kjente fordi man kan opprette private spill der man kan invitere de man ønsker å spille med. Du kan også lage en gruppe bestående av dine venner der dere sammen kan raskt og enkelt hoppe inn i et spill.

Det største problemet jeg personlig har med IW sin løsning er at det er ikke effektivt noen administrator for serverne og hvis noen skulle bli irriterende og ubehagelige er det ikke bare å kicke dem fra serveren. I tillegg er det heller ikke mulig å velge lag selv in-game og dette blir fort latterlig når plutselig 4/5 av laget ditt har logget av så det er deg og én til mot 9 andre. Det er ingenting som aktivt forsøker å jevne ut lagene etter at spillet først har startet og du må da enten logge av og prøve på en ny server, eller bare ta støyten og oppdage nye dimensjoner av det å bli eid fra alle hold til runden er over.

Bring down the fire
De som kjenner til MW1 husker sikkert at du får killstreak rewards når du klarer å gjøre en serie drap uten å dø selv. I MW2 er disse fremdeles med, men med mange flere typer killstreak rewards. Du kan fremdeles bare få 3 rewards in-game, men du kan velge hvilke 3 dette skal være fra en større liste. Du kan ikke velge mellom alt med en gang, men etter hvert som du får en høyere rank kan du låse opp flere rewards. En reward verdt å nevne kommer ved en killstreak på 25 kills; nemlig tactical nuke. Bruk av denne lager kullstifter av alle på kartet og gir instant victory til det laget spilleren som brukte den er på. En YouTube-video demonstrerer atomangrepet, så vel som et par andre rewards.

En helt ny feature med MW2 er ”deathstreak rewards”. Dette er en egenskap som trigges etter at du har dødd en serie ganger uten å få gjort noen kills. Du starter med ”copycat”, som er en veldig bra løsning for å jevne ut forskjeller på de som er høyt rangerte og har tilgang til bedre våpen enn de som er nye. Når du får muligheten til å trigge denne rewarden kopierer du karakteren som drepte deg og du respawner med den karakterens våpen og perks. Andre deathstreak rewards er health boost som varer i 10 sekunder etter respawn og de gamle kjenningene martyrdom og final stand.

Kjennere vil også sikkert huske konseptet med ”perks”. Perks gjør det mulig å få en boost på spesifikke ting. Noen av dem er en perk som gjør at du ikke har noen grense for hvor lenge du kan sprinte, at du kan sette 2 attachments til våpenet ditt eller at kulene dine gjør mer skade. En ny ting med perks er nå at etter hvert som du bruker disse perkene vil de også oppgradere seg til å gjøre mer enn de opprinnelig gjør. Eksempelvis kan perken som gjør at kulene dine gjør mer skade på soldater oppgradere seg til å gjøre mer skade på kjøretøy og fly også.

Det er også en haug med forskjellige typer online play. De varierer mellom de vanlige typene som var i MW1 i tillegg til noen flere andre tillegg. En merkbar modus er 3rd person shooter-modus der kameraet henger bak karakteren din mens du skyter. Hardcore modus (ingen HUD og spillere tåler mindre skade) er også en mulighet, men da må du passe på at du velger spilltypen du ønsker med hardcore aktivert. En annen finurlig detalj er at ikke alle spilltypene er tilgjengelig når du begynner. De må låses opp først ved å stige i rank. De er heldigvis ikke låst til en veldig høy rang så det går fort å få alt tilgjengelig.

Konklusjon

Karakter
6
Grafikk  
Lyd  
Spillbarhet  
Multiplayer  
Lesernes karakter
4.9   26 stemmer
Oppsummert
Positivt:
+ Intens action
+ Underholdende online
+ Oppslukende
Negativt:
– Ingen dedikerte servere online
Informasjon
Modern Warfare 2 er et utrolig actionspekket spill med flott grafikk, utrolige animasjoner og en meget underholdende onlinepakke. En innsnevrende løsning for online play føles litt dumt, men løsningen tatt i betraktning er kvalitetsnivået tross alt veldig høyt. Special Ops er et veldig interessant tilskudd som gir mange timer med underholdning i minneverdige settinger fra spillet, og med co-op-muligheter gjør det bare special ops enda bedre og interessant. Infinity Wards har med MW2 satt en helt ny standard for hva man kan forvente av et FPS-spill og det eneste virkelig kjipe med spillet er at utgivelsesdatoen er satt midt i eksamensperioden til verdens studenter, for du verden hvor mye tid som går med til å nyte dette.
Kilde: itpro

Legg igjen en kommentar

0