Resident Evil 5

Det er ingenting å legge skjul på – siden nyheten om Resident Evil 5 ble annonsert i 2005, for nå snart fire år siden (!), har spillet ofte vært i tankene mine. Endelig skulle det bli gjensyn med Chris Redfield! Så vel som en gratistur til Afrika. Denne gangen skal han nemlig ikke slakte halvdøde monstre i en villa, ei heller utforske historien til Umbrella. Viruset truer nemlig det naturfrodige kontinentet og Chris blir sendt inn som agent av B.S.A.A (Bioterrorism Security Assessement Alliance). Sammen med Sheva Alomar, som representerer den Vest-Afrikanske avdelingen til det samme selskapet, slippes vi løs i et nytt skrekkeventyr – nå med mer action enn aldri før.

Grafikk

Resident Evil 5 er definitivt noe av det peneste Xboxen min har spilt av på tv-skjermen. Ikke uventet, ettersom alle smakeprøvene vi har blitt servert på forhånd. Detaljene er sylskarpe! Karakterene er rett og slett utrolig bra, dette også inkludert de svært varierte fiendene – som stort sett består av afrikanske zombielignende vesener, men også en del fantasifulle bosser. Spillet når kanskje ikke helt opp til forventete konkurrenter som Killzone 2, men skal ha særdeles mye ros for herlige design på de ulike banene. Omgivelsene er rett og slett slående. Alt virker svært godt gjennomtenkt, noe som gir resultater. Det føles rett og slett herlig. Allikevel finnes det steder hvor man stusser litt på hvorfor akkurat dette var så dårlig. Samtidig mener jeg at kuttscenene gjerne kunne vært enda litt heftigere, med tanke på det grafiske. Til tross vil det føles å galt å dele ut noe annet enn seks poeng til det grafiske.

Lyd

Lydene fra de afrikanske zombiene er grusomme – og perfekte! Du hører bare ropingen på lang vei, med merkelige ord og andre brøl. Lyden bidrar ellers til å fortelle deg når du er trygg – da forsvinner nemlig musikken. Musikken for øvrig består stort sett av trommespilling og lignende, stort sett bakgrunnslyd som passer til situasjonene.

Spillbarhet

Du har sannsynligvis fått med deg at Resident Evil 5 har gått vekk fra gamle vaner i serien og satset mye hardere på action enn tidligere. Dette skjedde allerede i fireren, men selv da var location stort sett mørke steder. Nå som vi blir tatt med til Afrika – og blir grillet av solen stort sett hele tiden – hvordan skal dette bli skummelt? Og da kan jeg røpe noe allerede nå – Resident Evil 5 er svært lite skummelt. Kanskje ekkelt, og kanskje vil det få deg til å riste litt i stolen når femten stykk virusinfiserte afrikanere kommer løpende mot deg med knuste flasker, skrutrekkere og mansjetter – men nei, nattesøvnen vil ikke forsvinne etter å ha spilt Resident Evil 5. Da min seks år gamle niese gjerne ønsker å se på fordi det er artig, erkjenner jeg at det er litt skuffende, da jeg selv gjerne kunne pisset i buksa etter å ha blitt overrasket gang på gang i det første Resident Evil-spillet.

Samtidig er det kanskje en fordel at Capcom har dratt serien i en annen retning. Konseptet har blitt smått oppbrukt, og måten Resident Evil 5 er konstruert på er delvis nyskapende. Spiller du alene tar du kontroll over Chris Redfield, men får med deg datastyrte Sheva ved din side. Spillet er altså ikke et typisk FPS, men du ser over skulderen til karakteren. Litt spesielt er siktingen (som for øvrig var lik i det forrige spillet) som foregår ved bruk av laser. Ved å se på kan det virke vanskelig, men i praksis fungerer det smertefritt. Det som dog har blitt et svært hett diskusjonstema blant både fansen og andre, er at man ikke kan bevege seg samtidig som man skyter. Spør du meg, så legger jeg ikke en gang merke til dette lengre – og betrakter ikke dette som noe problem i det hele tatt. Løp, skyt, løp igjen. Noen mener dette er gammeldags, men jeg ser ikke det helt store problemet.

Det som slår meg mest er måten alt er gjennomført på. Ingen bugs, alt virker veldig solid. Også gjennomføringen av selve spillet. Småsnadder dukker stadig opp, enten det er en meget tøff miniboss eller at du plutselig må trykke en knapp for å unngå å bli drept, selv under kuttscenene. Spillet følger hele tiden en fastsatt løype, men som ofte inneholder større områder slik at man ikke føler seg innesperret i det hele tatt. Enkelte plasser blir det allikevel trangt om plassen, som igjen kan føre til at man lett blir innesperret i et hjørne. Banedesignene er uansett såpass varierte at du definitivt vil fryde deg over dem.

Noen nyheter er det også selvsagt. Spillet er inndelt i kapitler, og du kan nå handle nye våpen, oppgradere våpnene dine eller kjøpe ekstrautstyr for hver gang du starter et nytt kapittel. Penger samler du inn etter hvert, også ved å selge diverse skatter/antikke gjenstander som du plukker opp. Samarbeidsspillet er kanskje det viktigste i hele Resident Evil 5 – og det som faktisk gjør det til en suksess. Dessverre blir dette svært tamt alene, og Sheva ved din side føles ofte som en pest og en plage. Smartheten til den datastyrte karakteren er riktignok svært mye bedre enn i mange spill, men muligheten for strategisk samarbeid uteblir totalt. Jeg sier ikke at Resident Evil 5 er et dårlig spill alene, men etter å ha spilt sammen med en god kamerat/venninne vil du definitivt merke hvor mye artigere det var.

Holdbarhetsmessig er spillet godt. Mange timer vil gå med før du runder spillet, og deretter kan du spille igjennom det på nytt igjen mens du benytter deg av bonusgjenstandene du nettopp lukket opp. Mange statistikker og oversikter er også inkludert, noe vi selvfølgelig ikke takker nei til.

Multiplayer

Det beste co-operative-spillet jeg har spilt noensinne. Mer er egentlig ikke nødvendig å si, men jeg skal allikevel prøve å forklare hvorfor. Måten spillet er bygd opp på tilbyr deg en unik måte å samarbeide med partneren din. Spillet legger ofte opp til dette selv, hvor du som Chris blir nødt til å hjelpe Sheva opp på et hustak. Da blir selvfølgelig Chris angrepet av diverse vesener – men blir dekket fra taket av den gode lagkameraten! Dette er bare en svært liten bit av det taktiske lagspillet, som man selv kan finne ut av og nyte sammen med en god kjenning. Jeg strekker det så lang til å si at å spille sammen med noen – og skape et godt samarbeid – er noe av det morsomste jeg har spilt så langt på Xbox 360.

Konklusjon

Karakter
5
Grafikk  
Lyd  
Spillbarhet  
Multiplayer  
Lesernes karakter
6.0   10 stemmer
Oppsummert
Positivt:
+ En fryd for øyet
+ Det beste alternativet for co-operativt spill på markedet
+ Underholdningsverdien er stor
Negativt:
– Fungerer ikke optimalt alene
– Litt kronglete i kamp, med menysystemet og skytingen
Med svært store forventninger til Resident Evil 5 er jeg ikke overrasket over at ikke alle ble innfridd. Spillet har noen små skuffelser, men hjelpes heldigvis opp av det mye positive. Enkelt og greit kan det sies slik – spillet ser fantastisk bra ut, inneholder en spennende og dyp historie, men føles litt kronglete og tåpent alene og minner mer om et terningkast fire-spill. Sammen med en annen er derimot spillet så perfekt som du får det til, og tilbyr en solid underholdningsopplevelse.

Kilde: ITpro

Legg igjen en kommentar

0